• Nes
  • Felles tjenester for barn og unge

Pedagogisk tjeneste

Pedagogisk tjeneste er en samordning av pedagogisk-psykologisk tjeneste, pedagogiske veiledere og utøvende spesialpedagoger. Pedagogisk tjeneste støtter skoler og barnehager i arbeidet med kompetanseutvikling og tilrettelegging slik at opplæringen blir best mulig for alle. Tjenesten skal bidra til at barn, unge og voksne med spesielle behov får hjelp, slik at de sikres gode utviklingsmuligheter.

Innhold

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

hva forsøkte du å finne?


Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten/PPT) er hjemlet i Barnehagelovens § 19 c og Opplæringslova § 5-6 og er en lovpålagt tjeneste. Tjenestene er gratis.

PP-tjenestens oppgave

Tjenesten skal bistå/hjelpe barnehagen og skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å tilrettelegge barnehagetilbudet og opplæringen bedre for barn og elever med særlige behov. Den pedagogisk-psykologiske tjenesten skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

Hvem kan få hjelp?

Barn og unge i alderen 0-16 år med rettigheter etter Barnehageloven og
Opplæringslova, samt voksne med rettigheter etter Opplæringslova. Videregående skole har en egen fylkeskommunal PP-tjeneste.

Hva kan du få hjelp til?
  • Utredning og rådgivning innenfor ulike vanskeområder som for eksempel språkvansker, spesifikke fagvansker, generelle lærevansker og sosiale- emosjonelle vansker.
  • Oppfølging av barn og voksne med vedtak om spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning
  • Veiledning, kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling i barnehager og skoler i samarbeid med barnehagens og skolens ledelse.
  • Veiledning til ulike samarbeidspartnere.
  • Sakkyndig vurdering av:
    • Behov for spesialpedagogisk hjelp for barn i førskolealder
    • Behov for spesialundervisning for elever i grunnskolen
    • Voksne med behov for spesialundervisning på grunnskolens område
    • Fremskutt skolestart
    • Utsatt skolestart
    • Tegnspråkopplæring
    • Punktskriftopplæring
    • Alternativ supplerende kommunikasjon (ASK)
    • Fritak fra opplæringsplikten
Relevante nettsider

Statlig spesialpedagogisk tjeneste

Utdanningsdirektoratet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Hjelpemiddelsentralen i Oslo og Akershus

NAV

Barn og unges psykiske helsvern (BUP) Øvre Romerike

Aktuelle lover

Barneloven

Barnehageloven

Opplæringslova

Forvaltningsloven

Pedagogiske veiledere

Pedagogiske veiledere skal hjelpe skoleledere og lærere til å heve den faglige og didaktiske kompetansen (planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning) knyttet til grunnleggende ferdigheter, samt gi veiledning som vektlegger og bidrar til organisasjonsutvikling.

Veiledernes daglige og langsiktige arbeid innebærer blant annet:

  • Planlegging og gjennomføring av veiledningsperioder på alle skolene i kommunen
  • Implementeringsarbeid knyttet til planer for Nes-skole (f. eks. Et løft for Nes-skolen, SLL-planen, TRL-planen m.fl.)
  • Utvikle Nes-skolen(e) som lærende organisasjon(er)
  • Analysere Nes-skolens kompetanse- og utviklingsbehov
  • Etablere gode arenaer for kompetanseutvikling og erfaringsdeling i Nes-skolen
  • Resulatoppfølging
  • Arbeid med kvalitetsmelding, ståstedsanalyser og organisasjonsanalyser
  • Utarbeidelse av kompetanseplan og andre planer for pedagogisk virksomhet
  • Ansvarlige for gjennomføring av ulike tiltak beskrevet i kompetanseplan

Utøvende spesialpedagoger

Utøvende spesialpedagoger skal gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder som har et enkeltvedtak etter Opplæringslovens § 5-7. De skal også jobbe systemrettet gjennom direkte arbeid i barnehagene eller gjennom veiledning/kompetanseutvikling til personalet og foresatte.

Spesialpedagogenes daglige og langsiktige arbeid innebærer blant annet:

  • Spesialpedagogisk arbeid rettet mot barn med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp
  • Kartlegging og/eller observasjon av barn
  • Utarbeidelse av plan for spesialpedagogisk hjelp og vurdere arbeidet i årsrapport
  • Veiledning og kompetanseutvikling til ansatte i barnehager
  • Samarbeid/veiledning med foresatte og barn
  • Deltakelse i møter om enkeltbarn/elever
  • Samarbeid med andre instanser
  • Oppfølging av kommunale planer på aktuelle områder

Hva er spesialpedagogisk hjelp?

Barn under opplæringspliktig alder som har et særlig behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp - dette er regulert gjennom Barnehagelovens § 19a. Kommunen har plikt til til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp. PP-tjenesten er sakkyndig instans når behovet for spesialpedagogisk hjelp skal vurderes. Retten til spesialpedagogisk hjelp gjelder uavhengig om barnet går i barnehage, eller ikke.

  • Det er et krav at foreldrene skal samtykke før det blir gjennomført sakkyndig vurdering og at foreldrene må samtykke i at barnet skal ha spesialpedagogisk hjelp.
  • Tilbudet skal så langt det er mulig utformes i samarbeid med foreldrene og deres syn skal tillegges stor vekt.
  • Kommunen har ansvaret for at det utarbeides en sakkyndig vurdering og at det fattes enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp.
  • Det skal utarbeides en årsrapport for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp.
  • PP-tjenesten er sakkyndig instans.

Barn under opplæringspliktig alder har ikke opplæringsplikt og det er derfor ikke noe krav om individuell opplæringsplan (IOP) for spesialpedagogisk hjelp.

 

Spesialpedagogisk hjelp - til deg som er forelder

Hva er spesialundervisning?

Spesialundervisningen skal ivareta muligheter elevene har til å nå realistiske mål dersom det ikke lar seg gjøre innenfor ordinær opplæring. Derfor er det viktig at skolen bevisst bruker det handlingsrommet som ordinær opplæring gir, før rektor melder eleven til PP-tjenesten (i samarbeid med foreldrene). Skolen må kartlegge, vurdere og eventuelt prøve ut nye tiltak på skolen innenfor rammen av ordinær opplæring. Dette er også presisert i Opplæringslovens § 5-4.

 

Elever som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Kommunen har ansvaret for at elevene i grunnskolen får oppfylt sin rett til spesialundervisning. PP-tjenesten er kommunens sakkyndige instans og kan, etter tilmelding/henvisning og samtykke fra foreldre, utrede og vurdere en elevs behov for spesialundervisning. Med utgangspunkt i Opplæringslovens § 5-1 kan vurderingen av behovet for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud eleven skal ha, deles inn i to steg:

  1. Vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet eller ikke
  2. Avgjøre hvilket opplæringstilbud eleven skal ha dersom det viser seg at eleven ikke har tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet og dermed har behov for spesialundervisning

 

En sentral retningslinje i forbindelse med spesialundervisning er likeverdsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at elever med rett til spesialundervisning skal ha et opplæringstilbud som er likeverdig med tilbudet som andre elever får. Dette prinsippet har konsekvenser for vurderingen av hvilket opplæringstilbud eleven skal ha. Spesialundervisningen er likeverdig når en elev med spesielle opplæringsbehov får de samme mulighetene for å nå målene som andre elever har for å realisere sine mål innenfor det ordinære opplæringstilbudet.

 

Spesialundervisning på 5 minutter

Henvisning - førskolebarn

 

Faser i saksgangen:

Fase 1: Du tror et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp

Foreldrene eller andre som kjenner barnet, for eksempel ansatte i barnehagen eller helsesøster, er bekymret for utviklingen til barnet. Årsaken kan være at barnet ikke utvikler seg slik som man forventer, eller på en annen måte enn andre barn på samme alder.

Årsaker til bekymring kan være at barnet

  • har forsinket språkutvikling eller språkvansker
  • har sosiale eller emosjonelle utfordringer
  • ikke utvikler motoriske eller kognitive evner som forventet

Dette kan være forhold som gjør at barnet kan ha behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp.

Vanligvis er ikke PP-tjenesten koblet inn ennå for å vurdere barnets behov.

 

Hva skjer i fase 1?

  • Foreldre eller andre får en mistanke om at et barn har utfordringer som gjør at hun eller han har behov for spesialpedagogisk hjelp.

Hvis det er foreldrene som får mistanke, kan de be kommunen om en sakkyndig vurdering av barnet, eller de kan be kommunen om spesialpedagogisk hjelp.

Hvis det er noen andre enn foreldrene, for eksempel ansatte i barnehagen, som melder bekymring til kommunen, må kommunen innhente samtykke fra foreldrene før de kan henvise barnet til en sakkyndig vurdering hos PP-tjenesten.

 

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Fase 2: Kommunen eller andre sender en henvisning til PP-tjenesten

Når foreldrene eller andre har meldt inn sin bekymring for at et barn har behov for spesialpedagogisk hjelp, sender kommunen en melding til PP-tjenesten om at de ønsker en sakkyndig vurdering av barnet. Denne meldingen kalles en henvisning.

Hver kommune kan fastsette rutiner for hvordan PP-tjenesten skal få henvisningen. Kommunen kan avgjøre at barnehager, helsestasjoner og andre instanser i kommunen selv kan henvise barn til PP-tjenesten, eller de kan velge å sende alle henvisningene til PP-tjenesten selv.

Det er PP-tjenesten som lager den sakkyndige vurderingen. I den sakkyndige vurderingen skal PP-tjenesten utrede barnets behov for spesialpedagogisk hjelp, og anbefale kommunen om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke. Kommunen skal ha en sakkyndig vurdering før den kan fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

Hvis det er noen andre enn foreldrene, for eksempel ansatte i barnehagen, som melder sin bekymring til kommunen, må kommunen innhente samtykke fra foreldrene før de kan sende saken til PP-tjenesten.

 

Hva skjer i fase 2?

  • Kommunen sender saken til PPtjenesten for sakkyndig vurdering.
  • Kommunen ber PPtjenesten utrede barnets behov for spesialpedagogisk hjelp.

 

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Fase 3: PP-tjenesten gjør en sakkyndig vurdering av barnets behov

Etter at PP-tjenesten har fått melding om barnet, skal de gjøre en sakkyndig vurdering. PP-tjenesten skal utrede barnet, og gi en tilråding eller anbefaling til kommunen om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikke.

PP-tjenesten skal involvere foreldrene gjennom hele arbeidet. De har en plikt til å rådføre seg med foreldrene når de skal anbefale hvilket tilbud barnet skal få, og de skal legge stor vekt på foreldrenes synspunkter.

 

Hva skjer i fase 3?

  • PP-tjenesten gjør en sakkyndig vurdering, som består av en utredning og en tilråding eller anbefaling.
  • PP-tjenesten snakker med eller ber om innspill fra foreldrene før de anbefaler hvilket tilbudet barnet skal få, og skal legge stor vekt på hva foreldrene mener.
  • Hvis barnet går i barnehage, bør PP-tjenesten hente inn informasjon fra barnehagen i utredningen.
  • Hvis det er aktuelt, bør PP-tjenesten hente inn informasjon fra andre relevante instanser som barnet har vært i kontakt med.
  • PP-tjenesten eller kommunen skal informere foreldrene, slik at de kjenner innholdet i den sakkyndige vurderingen.

 

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Fase 4: Kommunen fatter vedtak

Når PP-tjenesten har laget den sakkyndige vurderingen, sender de den til kommunen. Kommunen skal bruke den sakkyndige vurderingen som et utgangspunkt for å vurdere og avgjøre om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp.

Kommunen skal alltid gi foreldrene mulighet til å uttale seg før de avgjør.

Foreldrene skal samtykke før kommunen fatter enkeltvedtaket og setter i gang spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene har ikke plikt til å ta imot spesialpedagogisk hjelp.

Kommunen skal fatte enkeltvedtak både når de innvilger og når de avslår spesialpedagogisk hjelp. Foreldrene skal altså få et enkeltvedtak fra kommunen både når barnet har rett og når barnet ikke har rett til spesialpedagogisk hjelp.

I enkeltvedtaket skal det tydelig komme frem hvilket tilbud barnet skal få. Foreldrene skal alltid få et tilbud om rådgiving.

Det er kommunen som sender enkeltvedtaket til foreldrene. 

Foreldrene har rett til å klage, både på avslag og på innholdet i vedtaket, saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av enkeltvedtaket. Foreldrene skal sende klagen til kommunen. Fylkesmannen er klageinstans.

 

Hva skjer i fase 4?

  • Kommunen skal avgjøre om barnet har rett til spesialpedagogisk hjelp.
  • Foreldrene har rett til å uttale seg før det blir fattet et enkeltvedtak, og deres syn skal tillegges stor vekt.
  • Før kommunen fatter enkeltvedtak, skal de innhente samtykke fra foreldrene.
  • Kommunen fatter et enkeltvedtak, der de innvilger eller avslår spesialpedagogisk hjelp til barnet.
  • I enkeltvedtaket skal det stå noe om innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen. Hjelpen skal alltid inneholde et tilbud til foreldrene om rådgiving.
  • Foreldrene kan klage.

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Fase 5: Barnet får den spesialpedagogiske hjelpen

I enkeltvedtaket står det hvilket tilbud barnet skal få. Kommunen har ansvaret for at barnet får hjelpen. Hjelpen kan organiseres på mange måter. Foreldrene skal få et tilbud om rådgiving.

Med utgangspunkt i det som står i enkeltvedtaket, kan det være hensiktsmessig at kommunen lager en plan for hjelpen som barnet skal få. I planen kan kommunen beskrive mer utfyllende

  • hva hjelpen skal inneholde
  • hvordan barnet skal få hjelpen
  • hvem som skal gi barnet hjelp
  • når og hvor barnet skal få hjelpen

 

Hva skjer i fase 5?

  • Den spesialpedagogiske hjelpen settes i gang i samsvar med enkeltvedtaket.

 

Les på mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Fase 6: Kommunen eller barnehagen evaluerer hjelpen og planlegger veien videre

Evaluering
Kommunen eller barnehagen skal evaluere tilbudet barnet får og om barnet fremdeles har behov for spesialpedagogisk hjelp. Hjelpen bør evalueres gjennom hele året.

En gang i året skal foreldrene og kommunen få en skriftlig årsrapport med oversikt over hjelpen barnet har fått, og en vurdering av utviklingen til barnet. Det er den som gjennomfører hjelpen og har løpende kontakt med barnet som skal lage årsrapporten.

Avslutning, ny vurdering og overganger
Med jevne mellomrom må de som utfører den spesialpedagogiske hjelpen vurdere barnets videre behov. Barnets behov og utvikling avgjør om det er behov for ny sakkyndig vurdering og nytt enkeltvedtak.

PP-tjenesten må vurdere barnet på nytt når den sakkyndige vurderingen er utløpt, eller kommunen vurderer at barnets behov for spesialpedagogisk hjelp er endret. Foreldrene må samtykke før PP-tjenesten kan vurdere barnet.

Vanligvis fatter kommunen enkeltvedtak for et barnehageår. Når barnehageåret er slutt faller enkeltvedtaket bort. Kommunen kan fatte et nytt enkeltvedtak uten at PP-tjenesten vurderer barnet, så lenge den sakkyndige vurderingen ikke er utløpt.

Hvis kommunen mener at barnet ikke har behov for spesialpedagogisk hjelp lenger når enkeltvedtaket har gått ut, avslutter de saken ved å ikke fatte et nytt enkeltvedtak. Hvis foreldrene er uenige, og mener at barnet fremdeles har behov for spesialpedagogisk hjelp, kan de kreve at PP-tjenesten vurderer barnet på nytt.

I god tid før barnet skal begynne på skolen, bør kommunen planlegge overgangen fra barnehage til skole, slik at den blir best mulig for barnet.

 

Hva skjer i fase 6?

  • Den som gjennomfører hjelpen og som har den løpende kontakten med barnet, lager en årsrapport.
  • Årsrapporten sendes til foreldrene og kommunen.
  • Dersom barnets behov endres, og/eller den sakkyndige vurderingen er utløpt, ber kommunen PP-tjenesten om en ny vurdering før de fatter nytt vedtak om spesialpedagogisk hjelp.
  • Den spesialpedagogiske hjelpen fortsetter, i tråd med vedtaket, eller avsluttes.
  • Kommunen planlegger overgangen fra barnehage til skole i god tid før skolestart.

 

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Henvisning - skole

 

 

Faser i saksgangen:

Fase 1: Du tror at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte

Den første fasen er bekymringsfasen.

I denne fasen får eleven ordinær opplæring, og ikke spesialundervisning.

Fasen kjennetegnes ved at noen på skolen eller foreldrene/eleven stiller spørsmål ved om eleven får tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Årsaken til bekymringen kan være at eleven strever faglig eller sosialt.

I fase 1 er ikke PP-tjenesten formelt koblet inn for å vurdere den enkelte elev sitt behov, men saken kan drøftes anonymt for å støtte skolen i arbeidet med tiltakene. PP-tjenesten kan også være tilstede for å gi råd og veiledning i det systemrettede arbeidet til skolen.

 

Hva skjer i fase 1?

  • Skolen/læreren har plikt til å vurdere elevens læringsutbytte kontinuerlig.
  • Foreldre eller noen på skolen har mistanke om at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
  • Eleven og foreldrene har rett til å be om en vurdering av om eleven har behov for spesialundervisning.
  • Lærerne har plikt til å vurdere om eleven trenger spesialundervisning og å melde fra til rektor (også kalt varslingsplikten).
  • Rektor har ansvar for å behandle saken.
  • Skolen har plikt til å vurdere og eventuelt prøve ut tiltak med sikte på å gi eleven tilfredsstillende utbytte av opplæringen.
  • Skolen innhenter foreldrenes/elevens samtykke til at det kan foretas en sakkyndig vurdering.

 

Les mer om dette på Utdanningsdirektoratets nettsider

Fase 2: Skolen sender en henvisning til PP-tjenesten

Når skolen mener at eleven, til tross for eventuelle forsøk med ulike tiltak, ikke vil kunne få et tilfredsstillende utbytte, skal rektor sende en formell henvising til PP-tjenesten. PP-tjenesten skal foreta en sakkyndig vurdering av elevens behov.

Når skolen sender en henvisning til PP-tjenesten bør det legges ved en beskrivelse av skolens vurdering og begrunnelse. Før saken henvises PP-tjenesten, skal det også foreligge et samtykke fra foreldrene eller eleven.

Skolen skal også henvise saken til PP-tjenesten når foreldrene har bedt om en undersøkelse av elevens behov for spesialundervisning, eller når foreldrene krever en sakkyndig vurdering.

 

Hva skjer i fase 2?

  • Skolen oversender saken til PP-tjenesten for sakkyndig vurdering.
  • Skolen ber PP-tjenesten utrede elevens behov.

 

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Fase 3: PP-tjenesten gjør en sakkyndig vurdering av elevens behov

Dette er fasen hvor PP-tjenesten utreder og gir en tilråding til skolen om eleven har behov for spesialundervisning eller ikke.

I denne fasen sier også PP-tjenesten hva som vil gi et forsvarlig opplæringstilbud for eleven, dersom det er behov for spesialundervisning. Fasen avsluttes med at PP-tjenesten sender tilrådingen til skolen.

PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med eleven/foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning og legge stor vekt på synspunktene deres.

Sakkyndig vurdering består av

  • en utredning
  • en tilråding

Den sakkyndige vurderingen skal ligge til grunn før skolen avgjør om eleven har rett til spesialundervisning. Skolen bruker også den sakkyndige vurderingen når de skal lage en individuell opplæringsplan (IOP).

 

Hva skjer i fase 3?

  • PP-tjenesten gjennomfører en sakkyndig vurdering som består av utredning og tilråding.
  • PP-tjenesten har plikt til å rådføre seg med eleven/foreldrene i arbeidet med å utforme tilbud om spesialundervisning og legge stor vekt på synspunktene deres, jf. § 5-4 tredje ledd.
  • Foreldrene/eleven har rett til å få kjennskap til innholdet i den sakkyndige vurderingen.

 

Les mer på Utdanningsdirektoratets sider

Fase 4: Skolen vurderer og avgjør om eleven har rett til spesialundervisning (vedtaksfasen)

Etter at PP-tjenesten har oversendt sin sakkyndige vurdering til skolen, skal skolen vurdere og avgjøre om eleven har rett til spesialundervisning.

Det er skoleeier som har myndighet til å fatte enkeltvedtak. Myndigheten til å fatte enkeltvedtak er delegert til rektor ved skolen.

Det skal fattes enkeltvedtak både når spesialundervisning innvilges og blir avslått. Det er viktig for elevens rettssikkerhet at kommunen eller skolen fatter enkeltvedtak også når de avslår.

Fasen avsluttes med at enkeltvedtaket sendes til eleven og foreldrene. Elevene og foreldrene har alltid rett til å klage på enkeltvedtak.

Dersom foreldrene eller eleven klager på vedtaket, er også klagebehandlingen en del av vedtaksfasen.

Enkeltvedtaket må være i samsvar med regelverket.

 

Hva skjer i fase 4?

  • Skoleeier er ansvarlig for at enkeltvedtak fattes.
  • Foreldrene/eleven har rett til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak, og rektor skal legge stor vekt på deres syn. Retten til å uttale seg er spesielt viktig når rektor vil gjøre avvik fra den sakkyndige vurderingen.
  • Foreldrene/eleven må samtykke før rektor fatter enkeltvedtak om å sette i gang spesialundervisning.
  • Foreldrene/elevene kan klage på et avslag om spesialundervisning, på innholdet i enkeltvedtaket, på saksbehandlingen og på manglende oppfyllelse av vedtaket. Fylkesmannen er klageinstans.

 

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Fase 5: Eleven får spesialundervisning

Planleggings- og gjennomføringsfasen starter når rektor har fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning.

Når rektor har fattet et enkeltvedtak som gir eleven rett til spesialundervisning, må skolen utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven.

Planleggingsfasen handler blant annet om utforming av IOP. IOP-en er et verktøy for lærerne både i spesialundervisningen og i den ordinære opplæringen.

 

Hva skjer i fase 5?

  • Skolen utarbeider en individuell opplæringsplan (IOP).
  • Skolen trenger ikke få en godkjenning av den individuelle opplæringsplanen fra foreldrene/eleven.

 

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Fase 6: Skolen evaluerer og vurderer veien videre

I denne fasen skal skolen vurdere og evaluere elevens utvikling og hvordan opplæringstilbudet fungerer. Elevens utvikling skal vurderes kontinuerlig. Det skal hvert år skrives en årsrapport.

Evalueringen skal gi skolen grunnlag for å justere det videre arbeidet, enten det gjelder innhold, arbeidsmåter, organisering eller metoder.

Skolen bør vurdere elevens utvikling fortløpende hele året. Elever som mottar spesialundervisning har også rett til underveisvurdering.

En viktig del av fasen er årsrapporten. I denne rapporten skal skolen årlig vurdere den opplæringen eleven har fått og elevens utvikling ut fra de målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan (IOP).

I denne fasen må skolen også vurdere om det er behov for å videreføre spesialundervisningen, om det er nødvendig å henvise eleven til PP-tjenesten igjen, om saken kan avsluttes, og hvordan overgangen mellom ulike opplæringsår og overgangen mellom ulike skoler skal løses.

 

Hva skjer i fase 6?

  • Skolen skriver årsrapport.
  • Skolen sender årsrapporten til foreldrene/eleven. Den bør også sendes i kopi til kommunen.
  • Skolen vurderer om eleven fortsatt har behov for spesialundervisning og om det er behov for å henvise eleven til PPtjenesten igjen.

 

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider

Samarbeidsavtale

Hvert år utarbeides det en samarbeidsavtale mellom Pedagogisk tjeneste og den enkelte skole/barnehage. I avtalen beskrives samarbeidsområder knyttet til både system og individ. Avtalen er en del av kommunens kvalitetssystem, og det er respektive lederes ansvar (rektor/styrer/leder PT) å gjøre avtalen kjent for kollegiet og sørge for at denne drøftes. Årlig evaluering av avtalen er viktig for at innretningen på samarbeidet blir mest mulig hensiktsmessig for alle involverte parter.

Ansatte i Pedagogisk tjeneste tar initiativ til å lage samarbeidsavtalen. Rektor/styrer sørger for at avtalen gjøres skriftlig (se skjema nedenfor).

 

Samarbeidsavtalen finner du her:

Brukerundersøkelser og kartleggingsprøver i Nes-skolen

Årshjul for obligatoriske brukerundersøkelser og faglige kartleggingsprøver i Nes-skolen

Det må etableres et kunnskapsgrunnlag når skolene skal vurdere om elevene når målene som står i læreplanen (Kunnskapsløftet). Nes kommune har i denne sammenhengen utarbeidet en oversikt over kartleggingsprøver og brukerundersøkelser som er obligatoriske for Nes-skolen. Sammen med skolenes egne kilder og undersøkelser, så skal dette brukes for å vurdere i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Kunnskapsgrunnlaget og vurderingen av dette skal sees i relasjon til skolenes organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen.

 

 Årshjulet finner du her

Nes - en realfagskommune

Som realfagskommune har Nes fått i oppdrag å utvikle en lokal realfagsstrategi og arbeide for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole.

Tett på realfag er regjeringens strategi for økt kompetanse i realfag, og den gjelder fra 2015-2019. Strategien skal mobilisere, bevisstgjøre og forplikte dem som er tettest på barn og unge, og som har de beste mulighetene til å bidra til at barn og unge lærer og utforsker realfag med motivasjon og glede. Målgruppene er derfor lærere, ledere, andre tilsatte og eiere i barnehager og skoler (Tett på realfag, Kunnskapsdepartementet 2015).

Et hovedtiltak i strategien var etableringen av realfagskommuner, og i mars/april 2015 ble Nes, sammen med 33 andre kommuner, presentert som de første realfagskommunene. Oppdraget var å utvikle en lokal realfagsstrategi og arbeide for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole.

Mer om realfagskommune

Et hovedtiltak i Tett på realfag (nasjonal strategi) var etableringen av realfagskommuner, og i mars/april 2015 ble Nes, sammen med 33 andre kommuner, presentert som de første realfagskommunene. Oppdraget var å utvikle en lokal realfagsstrategi og arbeide for å forbedre barn og unges kompetanse og resultater i realfag, fra barnehage til fullført grunnskole.

 

Bakgrunn for deltagelse
Mangel på systematisk satsing på naturfag og systematisk samarbeid mellom barnehager og grunnskole innen realfag, svake resultater i matematikk (nasjonale prøver og eksamenskarakterer) og en ambisjon om å gjøre opplæringen mer konkret, praktisk og variert, ble pekt på som utfordringer. Utfordringer som relaterte seg til barnehagenes arbeid med realfag, var vanskelig å si noe like konkret om da kunnskapsgrunnlaget var relativt begrenset. Kompetanseplan for barnehagene har ikke hatt realfag som satsningsområde.

Samtidig kunne man se muligheter og potensiale i å videreutvikle eksisterende nettverk med tanke på målgruppe og kvalitet, et helhetlig perspektiv på utdanningsløpet fra barnehage til videregående skole og kommunens nye plan for arbeid med matematikk/regning i barnehage/skole (TRL-planen – Tall, Regning og Læring). Grunnskolens satsing på arbeidet med blant annet grunnleggende ferdigheter gjennom Et løft i Nes-skolen ble pekt på som et hensiktsmessig utgangspunkt, i form av både ressurser og kompetanse, for arbeidet med realfag.

Tett på realfag - nasjonal strategi

Tett på realfag er regjeringens strategi for økt kompetanse i realfag, og den gjelder fra 2015-2019. Strategien skal mobilisere, bevisstgjøre og forplikte dem som er tettest på barn og unge, og som har de beste mulighetene til å bidra til at barn og unge lærer og utforsker realfag med motivasjon og glede. Målgruppene er derfor lærere, ledere, andre tilsatte og eiere i barnehager og skoler (Tett på realfag, Kunnskapsdepartementet 2015).

Lokal realfagsstrategi

Nes kommunes formål med en realfagsstrategi er å skape økt interesse, engasjement og mestring for realfag hos barn/elever i barnehage og skole.

Hovedmålet skal i denne sammenhengen si noe om hva vi vil oppnå overordnet sett – hvordan vi kan nærme oss kommunens formål med en realfagsstrategi. Følgende hovedmål er satt:

Barnehagelæreres og læreres realfagskompetanse, både faglig og didaktisk, skal heves for å styrke barn og unges utvikling og læring i realfag.

 

Ressurser

Her finner du aktuelle ressurser i arbeidet med realfag i egen organisasjon.

Dersom dere har ideer/inspill til ressurssider el. l. som kunne blitt delt via denne sida, så send en e-post til Marius Lier Dahl (realfagskoordinator)!

 

Naturfagsenteret - nasjonalt senter for naturfag i opplæringen

Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen skal gjennom sin virksomhet bidra til økt kvalitet i naturfagopplæringen. Senteret skal bidra til økt motivasjon og interesse for naturfagene i barnehagen og grunnopplæringen. Implementering og bruk av Læreplanverket, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og nasjonale satsinger (som f. eks. realfagskommuner) skal være sentralt i arbeidet ved senteret.

Nettsteder som tilhører Naturfagsenteret:

  • naturfag.no
    Består av læringsressurser og ideer til undervisningsmetoder i naturfag (for lærere i grunnskole, videregående skole og lærerutdannere)
  • forskerfrø.no
    Nettsted med aktiviteter og nettressurser for barnehage.
  • natursekken.no
    Skoler kan søke om midler gjennom den naturlige skolesekken (nasjonal skolesatsing) til undervisning der elever og lærere tar i bruk miljøet utenfor skolen som læringsarena.
  • lektor2.no
    Lektor 2 er et prosjekt som har til formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet og i videregående skole. Lektor 2 innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet blir direkte involverte i undervisningen.
  • forskerføtter.no
    Forskerføtter og leserøtter er et forknings- og utviklingsprosjekt ved Naturfagsenteret. Basert på forskning i norske klasserom utvikler og tilpasser Forskerføtter og leserøtter undervisningsopplegg og etterutdanningskurs for lærere på barnetrinnet.
  • viten.no
    Nettstedet tilbyr gratis nettbaserte læringsressurser i naturfag. Målgruppa er elever i grunnskolen og videregående skole.
  • miljølære.no
    Nettstedet er et verktøy for opplæring i bærekraftig utvikling. Miljølære.no inneholder aktiviteter som elevene kan gjennomføre i nærområdene sine. Resultatene av undersøkelsene blir lagt inn i en felles databaase som gjør det mulig å sammenligne egne observasjoner og observasjoner gjort av andre.
  • kartiskolen.no
    Kart i skolen er et gratis webatlas som tilbyr oppdaterte norske kart. Du finner data fra mange offentlige etater, forskningsmiljøer og data spesielt tilrettelagt for skolen. Det er også utviklet undervisningsopplegg som bruker dagsaktuelle data.

 

Matematikksenteret - nasjonalt senter for matematikk i opplæringen

Nasjonalt senter for metematikk i opplæringen skal gjennom sin virksomhet bidra til økt kvalitet i matematikkopplæringen. Senteret skal bidra til økt motivasjon og interesse for faget. Senteret skal videre bidra til å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten regning i barnehage og grunnopplæringen. Implementering og bruk av Læreplanverket, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og nasjonale satsinger (som f. eks. realfagskommuner) skal være sentralt i arbeidet ved senteret.

 

Oslo vitensenter - Teknisk museum

Vitensenteret er et populærvitenskapelig opplevelses- og læringssenter innenfor matematikk, naturfag og teknologi der de besøkende lærer ved å eksperimentere selv. Dette er et tilbud for skoler og barnehager, samt allmennheten. Teknisk museum har et læringstilbud som er tilpasset alle aldersgrupper - fra barnehage til videregående skole.

Oslo vitensenter kan også drive noe utadrettet virksomhet. Nes kommune er i dialog for å finne ut om det kan etableres et samarbeid rundt dette.

 

Matematikk MOOC

100 % nettbasert etter- og videreutdanning i matematikk for lærere på 1.-7. trinn. I studiet vil du lære mer om undervisningskunnskap og de matematisk emnene elevene møter i skolen. Dette vil du møte gjennom filmer, oppgaver, diskusjoner, litteratur og utprøving i klasserommet.

 

Anbefalt litteratur fra HiOA (Cato og Gerd)

 

Utdanningsdirektoratets nettside om Realfagskommuner

 

 Gratis tidsskrifter

  • Labyrint. Kommer ut tre ganger i året. Bestill abonnement via e-post, eller send brev til: Labyrint, Universitetet i Trømsø, 9037 Tromsø.
  • Naturfag. Bestill tidsskrift ved å sende e-post. Oppgi navn, postadresse og "Naturfag" i mailen.

 

Facebooksider hvor barnehageansatte deler gode ideer:
- Idébroen for barnehagen
- Idébank for barnehageansatte

 

Nettside der du kan finne forklaringer og aktiviteter knyttet til ulike naturfaglige områder. Det står at siden er utviklet for lærere i skolen. Tipset om nettstedet har kommet fra en barnehage, så aktivitetene kan nok egne seg for de yngre barna også!

Nettverkssamling 16.09.2015

Første nettverkssamling ble gjennomført på Runni Gaard. Det var fullt hus med ressurspersoner og ledere fra skoler og barnehager. Samarbeidet med HiOA var ikke på plass, så denne samlingen ble planlagt og gjennomført uten dem.

Det var satt to mål for den første samlingen:

  • Deltagerne skulle drøfte og komme med innspill til lokal realfagsstrategi.
  • Deltagerne skulle gi hverandre konkrete råd om hvordan den enkelte ressursperson kunne jobbe for å implementere TRL-planen i egen organisasjon.

 

Oppgave til neste samling:

  • Arbeide og høste erfaringer med å gjøre TRL-planen (Tall, Regning og Læring) kjent i egen organisasjon, samt bidra til at planen blir systematisk anvendt over tid (implementeringsarbeid).

 

Aktuelle ressurser fra første samling:

Nettverkssamling 18.11.2015

HiOA v/Cato Tandberg var med for første gang. Andre nettverkssamling hadde begreper og eksperimentell lek som overordnet tema.

Blant annet ble følgende aspekter belyst og drøftet:

  • Hva kjennetegner realfag i begynneropplæringen?
  • Hvilke begreper er sentrale knyttet til emnene vann, lys og atronomi?
  • Eksperimentell lek og læring.

 

 Oppgave til neste samling:

  • Gjennomfør aktiviteten "den magiske boksen" med barna/elevene i egen virksomhet. Erfaringer fra dette arbeidet danner utgangspunkt for felles drøfting og refleksjon på neste samling.

 

Aktuelle ressurser fra andre samling:

Nettverkssamling 03.02.2016

Overskriften for denne samlingen var undersøkende/eksperimenterende arbeid med måling.

I tredje nettverkssamlig var Cato Tandberg fra HiOA tilbake - han hadde også med seg kollega Gerd Ånestad. Nettverksdeltagerne ble utfordret til å si noe om erfaringer rundt bruk av "den magisk boksen" sammen med barna, samt begreper de hadde lagt vekt på i dette arbeidet. Videre ble det en praktisk aktivitet knyttet til måling og en teoriøkt kring samme tema. Gruppene drøftet hvordan man kan jobbe undersøkende/eksperimenterende med måling.

 

Oppgave til neste samling:

  • Gruppemedlemmene har blitt enige om en aktivitet/oppgave som skal testes ut i egen virksomhet - den skal være praktisk, undersøkende/undrende og relatert til måling.
  • Gruppemedlemmene har blitt enige om noen begreper som skal brukes bevisst i samhandlingen med barna, samt at begrepene skal løftes frem/diskuteres med kolleger.

 

Aktuelle ressurser fra tredje samling:

Nettverkssamling 06.04.2016

Undersøkende tilnærming og argumentasjon var sentrale stikkrod i fjerde samling. Gerd og Cato (HiOA) brukte Fermi-problemer som utgangspunkt for å arbeide på denne måten.

Innledningsvis ble nettverksdeltagerne utfordret til å dele erfaringer rundt måleaktiviteten de skulle gjennomføre før dagens nettverksmøte, samt hvordan de, som ressurspersoner, kan jobbe for å realisere kompetansespredning i egen organisasjon. Deretter var det en læringsøkt der Fermi-problemer stod sentralt.

Hva karakteriserer et Fermi-problem? (Törefors, 1998)
- Problemet er åpent. Valg av modeller og strategier er helt fritt
- Antagelser/estimering/kvalifisert gjetting er nødvendig
- Man skal bare bruke informasjon man allerede vet eller som er enkel å finne
- Svaret er i praksis umulig eller svært vanskelig å kontrollere

Ta en titt på denne youtube-videoen om fermi-problemer (er på engelsk).

Denne typen problemstillinger jobbet nettverksdeltagerne med å løse, samt reflektere over og forklare hvordan man kommer frem til svaret. For eksempel jobbet gruppene med et kjent Fermi-problem: Hvor mange pianostemmere er det i Chicago (når du vet at det bor ca. 3 millioner mennesker der)?

 

Oppgave til neste samling (etter sommeren):

  • Gruppene har formulert Fermi-problemer som de skal undersøke sammen med elevene/barna.
  • Hvordan jobber den enkelte ressursperson for å få til kompetansespredning i egen virksomhet?

 

Aktuelle ressurser fra fjerde samling:

Nettverkssamling 28.09.2016

Dette var skoleårets første nettverkssamling. Det var mange kjente ansikter i forsamlingen, men også en del nye. Dagens temaer var lærende nettverk og ulike former for spørsmålsstillinger.

Samlingen ble i sin helhet gjennomført sammen med regnenettverket da vi så behov for å drøfte den samme tematikken i både realfagsnettverket og regnenettverket.

Deltagere på realfagsnettverket var organisert i nye grupper som ikke var på tvers av barnehage og skole. Dette er en organiseringsform vi skal prøve ut fremover. Kom gjerne med tilbakemeldinger til marius.lier.dahl@nes-ak.kommune.no om hva som er bra/ikke bra med å gjøre det på denne måten.

 

Lærende nettverk - ressurspersonrollen og forventninger

I lærende nettverk skal det være kompetansedeling og spredning av gode metoder, undervisningsopplegg, ideer osv. Derfor er det viktig at nettverksarbeidet er forpliktende når det gjelder oppmøte og aktiv deltagelse inn i fellesskapet/nettverket.

En grunnleggende erkjennelse er også at lærende nettverk tar tid og er en utfordring å organisere, lede og fokusere. I det lokale nettverksarbeidet betyr dette at man må tillate seg å bruke tid på å finne en hensiktsmessig måte å strukturere og drifte nettverket på.

Både ressurspersonene og lederne spiller sentrale roller for at nettverksarbeidet skal bidra til kompetansespredning/kompetanseheving i virksomhetene. Videre skal dette påvirke barnas utvikling og læring innenfor realfag. Ressurspersonen har en dobbelt rolle i kraft av å både utøve egne oppgaver samtidig som han/hun skal bidra til å utvikle praksisen i egen virksomhet. Lederen blir viktig i arbeidet med å tilrettelegge for kompetansespredning – altså engasjere seg i og samarbeide med ressurspersonene om lokalt utviklingsarbeid som skal skje mellom nettverkssamlingene.

 

Oppgave til neste samling (16. november):

  • Bruk "spørsmålsmodellen" (Hva spør lærere om?) til å planlegge og gjennomføre en fagsamtale med elevene/barna.
  • Bruk "modell for arbeid mellom samlinger" for å strukturere arbeidet med kompetansespredning i egen organisasjon.

 

Aktuelle ressurser fra femte samling:

 

Sjekk ut videoforedrag om lærende nettverk (Torbjørn Lund) på Utdanningsdirektoratets nettsider!

 

Nettverkssamling 05.04.2017

Skoleårets siste nettverkssamling. Dagens tema var "realfag i nærmiljøet". Gerd og Cato hadde forberedt uteaktiviteter/stasjoner som deltagerne jobbet seg gjennom. Til tross for guffent vær virket de fleste ved godt mot, og mange meldte tilbake at de hadde lært noe nytt.

Nettverket ble orientert om følgende:

  • Status og fremdrift med hensyn til innkjøp av realfagsutstyr.
  • I skoleledermøtet 30. mars 2017 ble det bestemt (av skolelederne) at nettverk i realfag legges på is for skolene/lærerne. Det betyr at det kun er barnehagelærere som deltar i nettverket fra og med høsten 2017.
  • Det er mulig å bruke HiOA/Cato til veiledning ute i barnehagene fra og med høsten 2017. Ressursen er ikke ubegrenset, så Pedagogisk Tjeneste trenger en tilbakemelding fra barnehagene hvorvidt dette kan være interessant. Frist for tilbakemelding er 28. april, og forslag til bruk av denne ressursen utarbeides etter at tilbekemeldingene har kommet inn. Send mail til marius.lier.dahl@nes-ak.kommune.no

Aktuelle ressurser fra samlingen:


Publisert: 13.01.2017 09:18:14
Sist endret: 13.01.2017 09:18